Hva er delt fast bosted for barn?
Delt fast bosted, som tidligere het delt daglig omsorg, betyr at barnet bor fast hos både mor og far. Å ha fast bosted for barnet gir noen flere rettigheter enn bare å ha samvær. Barnet er likevel registrert på kun den enes adresse i folkeregisteret. Når man velger denne løsningen bytter gjerne foreldrene annethvert år på å ha barnet registrert på sin adresse. Det dere må vite dersom dere skal endre adresse i folkeregisteret, er at barnet kan miste barnehageplassen eller skoleplassen sin hvis foreldrene ikke har adresse i samme skolekrets. Selv om dere avtaler delt fast bosted er det ikke nødvendig at barnet er like mye hos begge sine foreldre, men de fleste praktiserer en 50–50 fordeling.
Er en 50–50 fordeling til det beste for barnet?
Det er ikke et enkelt spørsmål å svare på om delt fast bosted, eller en såkalt 50-50 fordeling, er til det beste for barnet. Det er mange faktorer som spiller inn når en slik vurdering skal foretas. Nedenfor kan du lese om noe av de forholdene som har betydning for vurderingen.
- Foreldrenes omsorgsevne
Det er en forutsetning for å ha en 50 – 50 ordning at foreldrenes omsorgsevne er god, og at de begge to er i stand til å ta vare på barnet på en god måte, både emosjonelt og materielt.
- Samarbeidet mellom foreldrene
For at en 50 – 50 fordeling skal anses å være til det beste for barnet er hovedregelen at foreldrene må kunne samarbeide. De vil ofte måtte forholde seg mer til hverandre ved ha delt fast bosted enn om den ene har samvær. Hvis konflikten er høy og det er vanskelig for foreldrene å samarbeide. I disse tilfellene er det normalt ikke den beste løsningen for barna å ha fast bosted hos begge sine foreldre.
- Geografisk avstand mellom foreldrene
Dersom foreldrene bor et stykke unna hverandre er man mer forsiktig med å bestemme en 50-50 ordning. Dette begrunnes blant annet i at det er slitsomt for barn å måtte bruke tid på å reise hver uke, og at det skaper unødvendig uro i barnas hverdag.
- Barnets alder
Barnets alder er et annet moment man ser på når barnefordelingen skal avgjøres. For de helt små barna opp til ca. tre års alder er det mange som mener at det ikke er det beste å ha en 50–50 fordeling. Det skjer svært mye i barns utvikling i de første leveårene, og det argumenteres med at barna må ha tilstrekkelig ro til å kunne utvikle seg i denne alderen. Men ingen barn er like, og noen vil fint kunne tåle å være like mye sammen med både mor og far selv om man ikke har fylt tre år.
- Barnets tilknytning til foreldrene
Dersom barna er små når samlivsbruddet skjer vil man også se på hvem av foreldrene som barnet er mest knyttet til. I noen tilfeller har barnet en like god tilknytning til begge, mens barnet i andre tilfeller har sin klare primærtilknytning til den ene foreldreren. Dette kan for eksempel være fordi den ene har vært hjemme med barnet de første årene og den andre har vært mye bortreist eller ikke tatt sin del av omsorgen.
- Barnets egen mening
Jo eldre barnet er jo større vekt skal det legges på på barnets egen mening. Barn skal få si sin mening fra fylte 7 år i en barnefordelingssak, men de kan også høres selv om de er yngre. Fra fylte 12 år skal barnets mening legges stor vekt på. Men det er viktig å huske på at barn er lojale, og det kan være vanskelig å si hva man egentlig ønsker fordi barnet er redd for å skuffe foreldrene sine.
Kan domstolen bestemme en 50–50 fordeling?
Hovedregelen i barnelovens § 36 er at en domstol ikke kan bestemme at barn skal ha delt fast bosted. Vi har en snever unntaksregel som gir domstolen en slik anledning dersom det foreligger særlige grunner. I dette ligger det at domstolen må være overbevist om at delt fast bosted er til det beste for barnet, men bestemmelsen brukes sjelden.
Trenger du hjelp i din barnefordelingssak?
Jeg har arbeidet med barnefordelingssaker i en årrekke og hjelper deg gjerne dersom du trenger bistand. Det er mange hensyn som skal tas og ulike vurdering som legges til grunn. Sammen skal vi arbeide for barnets beste!
Du er velkommen til å ta kontakt med meg her