Arv, arverett og arveoppgjør
Arverett er et juridisk område som behandles i arveloven. Det er lov om arverett som grunnpilaren for arverettslige spørsmål. Arv er et bredt og i mange tilfeller komplisert rettsområde. For å avgjøre spørsmål om arverett og foreta arveoppgjør må man ha kontroll på arveloven, men også se sammenhenger mellom arverett og områder som ekteskapsloven, ektepakt og særeie, og samboerkontrakt.
Har du spørsmål eller ønsker bistand i en sak som faller inn under området arverett? Advokat Lena Ødegård har mye erfaring med dette og relaterte juridiske områder, og gir deg kyndig rådgivning knyttet til ditt arveoppgjør.
Behov for tilpasninger som følge av komplekse familiesituasjoner
I dagens samfunn er det ikke uvanlig med komplekse familiesituasjoner. Mange har for eksempel flere barnekull, der man både har særkullsbarn og i tillegg felles barn med ny ektefelle eller samboer. Det er heller ikke alle partnere som inngår ekteskap, noe som svekker deres rettigheter i et arverettslig perspektiv. I slike tilfeller er det viktig å ta en gjennomgang av den enkeltes situasjon og tilpasse dette i et testament. På denne måten kan en sikre at den man ønsker at skal motta arv får arverett så langt arveloven tillater. Det kan også være behov for å tilpasse ytterligere med en ektepakt eller samboerkontrakt. Dette vil det lønne seg å gjøre i samråd med en advokat.
I Norge er det to måter å arve på – etter norsk lov og etter testament:
Arverett når det ikke er skrevet testament
Dersom det ikke foreligger et gyldig testament er det arveloven som ivaretar den enkeltes arverett. Arverett etter arvelovens regler stiller opp et system som deler arvelaterens slektninger opp i arveklasser etter hvor nært beslektet de var med avdøde. Ut ifra dette avgjøres det hvor mye den enkelte får i et arveoppgjør.
- Arv når avdøde har ektefelle og etterkommere
Dersom avdøde både har barn og ektefelle i live, arver ektefellen en fjerdedel mens barna deler det resterende. Er ett eller flere barn ikke lenger i live, overtar deres eventuelle etterkommere (arvelaterens barnebarn) deres arv, og slik fortsetter det med deres eventuelle etterfølgere. Har ikke den avdøde en ektefelle, arver barna alt. - Arv når avdøde ikke har etterkommere
Hvis den avdøde ikke har etterkommere, også kalt livsarvinger, får ektefellen halvparten av arven. Avdødes foreldre vil få den andre halvdelen, og dersom foreldrene ikke lenger er i live er det deres etterkommere (avdødes søsken eller nieser/nevøer) som arver. - Arv når avdøde verken har etterkommere eller foreldre i live
Er verken avdødes foreldre eller deres etterkommere i live, går hele arven til en eventuell ektefelle, eventuelt til besteforeldre eller deres etterkommere, men i norsk lov ikke lenger ned enn til kusiner og fettere. Er ingen av de nevnte i live, og avdøde ikke har opprettet gyldig testament, tilfaller arven Staten.
Samboere har en mer begrenset arverett etter hverandre, og de tar arv etter et eget kapittel i arveloven.
Arv etter testament
Et sentralt prinsipp innen lovgivningen om arv er testasjonsfriheten, som gir anledning til å opprette et testament som bestemmer en annen fordeling av arv enn den loven oppstiller. Testamentet går da foran loven. Testasjonsfriheten er begrenset dersom man har livsarvinger, men man har i en viss grad anledning til å redusere livsarvingers arverett.
For at et testament skal være gyldig, må det som utgangspunkt være skriftlig og signert av testator og to vitner. Tidligere måtte begge vitnene underskrive samtidig, men dette er ikke lenger et krav. Kravene til testamentet kan fravikes dersom testator grunnet brå og alvorlig sykdom eller annet nødstilfelle ikke kan overholde dem. Da kan det i stedet opprettes et nødtestament.
En testamentarisk bestemmelse er ugyldig dersom vitnene er inhabile, testator er sinnssyk eller i høy grad sjelelig svekket, eller når den er fremkalt ved tvang. For at testamentet til en person under 18 år skal regnes som gyldig, må det godkjennes av departementet.
Ny arvelov fra 1. januar 2021
1. januar 2021 trådte den nye arveloven endelig i kraft, og erstattet tidligere arvelov fra 1972. Det har skjedd store samfunnsmessige endringer siden den tidligere loven ble vedtatt, og den nye loven skal derfor være mer tilpasset dagens samfunn.
Den nye arveloven innebærer blant annet at pliktdelsarven til barna øker, testator får større frihet til å fordele enkelte eiendeler og at det har blitt mulig å avhende fast eiendom fra et uskiftet bo. Samtidig faller retten til å sitte i uskiftet bo bort dersom gjenlevende ektefelle inngår et nytt samboerskap eller ekteskap. Reglene om avkorting i arv har også blitt forenklet.
Særkullsbarn og uskiftet bo
Dersom avdøde etterlater seg særkullsbarn kan gjenlevende ektefelle eller samboer ikke sitte i uskiftet bo uten særkullbarnas samtykke. Dette har blitt en svært vanlig problemstilling, som kan by på utfordringer for de gjenlevende. Uten et slikt samtykke står gjenlevende i fare for å måtte selge hjemmet de har bygget opp gjennom et langt liv.
Et samtykke til uskiftet bo kan gis mens begge ektefeller er i live. Skulle særkullsbarna ikke samtykke til uskiftet bo, må man heller vurdere å frata barna arv og føre så mye av formuen som mulig over til ektefellen. Det er lurt å rådføre seg med advokat slik at dette blir ordnet på en riktig måte og dere unngår uenigheter når den ene ektefellen faller fra.
Kontakt advokat ved spørsmål om arv, arverett, arveoppgjør og testament
Arv, arverett og et arveoppgjør kan være komplisert, og det er ikke uvanlig at det oppstår krevende konflikter mellom både arvingene og gjenlevende ektefelle i kjølvannet av et dødsfall. Derfor er det sterkt å anbefale at man kontakter en advokat som kan veilede dere gjennom prosessen og svare på eventuelle spørsmål dere måtte ha. Mange venter til de er involvert i en tvist før advokat kontaktes, noe som ofte gjør at konflikten blir større enn nødvendig. Sørg heller for å ta kontakt i tide for å i størst mulig grad sikre en ønsket fordeling av formuen.
Advokat Lena Ødegård har lang erfaring med og god kjennskap til arv og arverett og kan bistå deg i saker knyttet til arveoppgjør i Oslo og Viken. Vi har hjulpet mange klienter med utgangspunkt i arveloven, og kan bidra til å sikre en annen fordeling av formuen enn det arveloven foreskriver. Ta kontakt slik at vi kan drøfte hva som finnes av realistiske muligheter i forbindelse med arv,arverett og arveoppgjør.